Arbeidskontrakt: hva du skal sjekke før du signerer

En arbeidskontrakt er ikke bare en formalitet du signerer for å komme i gang. Den er reglene for hele arbeidsforholdet: hva du skal gjøre, hva du får betalt, hvor lang oppsigelsestid du har, og hva som skjer hvis noe går galt. Bruker du ti minutter på å lese den ordentlig før du skriver under, slipper du de fleste ubehagelige overraskelsene senere.

Først det viktigste: dette er generell informasjon, ikke juridisk rådgivning. Det bindende står i arbeidsmiljøloven, i din egen avtale og i en eventuell tariffavtale. Er du i tvil om noe konkret, sjekk Arbeidstilsynet eller spør tillitsvalgt eller fagforeningen din.

Du har alltid rett på en skriftlig avtale

La oss starte med en misforståelse som lever i beste velgående: at en skriftlig kontrakt bare er for faste, store stillinger. Det stemmer ikke.

Etter arbeidsmiljøloven § 14-5 skal det inngås skriftlig arbeidsavtale i alle arbeidsforhold. Det gjelder en sommerjobb på to uker like mye som en fast fulltidsstilling. Det er arbeidsgiver som har plikt til å utforme et utkast til avtalen, så du skal ikke måtte skrive den selv.

Det er også frister for når avtalen skal være på plass:

• Varer jobben mer enn en måned, skal den skriftlige avtalen foreligge snarest mulig og senest sju dager etter at arbeidsforholdet begynte.
• Varer den kortere enn en måned, eller gjelder det innleie, skal avtalen inngås umiddelbart.

Har du jobbet en stund uten å ha fått noe på papir, er du i din fulle rett til å be om det. Du har også rett til å la deg bistå av en tillitsvalgt eller en annen representant både når avtalen lages og når den endres.

Hva avtalen minst skal inneholde

Arbeidsmiljøloven § 14-6 setter en liste over hva en arbeidsavtale som et minimum skal opplyse om. Du trenger ikke kunne den utenat, men det hjelper å vite hva som skal være der, så du ser med en gang hvis noe mangler.

Avtalen skal blant annet inneholde:

• Partene. Hvem du er, og hvem arbeidsgiver er.
• Arbeidsstedet. Hvor du skal jobbe. Har du ikke fast sted, skal det stå at arbeidet utføres på flere steder.
• Stillingstittel eller en beskrivelse av arbeidet. Hva jobben faktisk går ut på.
• Tidspunktet for når arbeidsforholdet begynner. Startdatoen din.
• Forventet varighet og grunnlaget, hvis du er midlertidig ansatt. Er jobben et vikariat eller et engasjement, skal det stå hvorfor den er midlertidig.
• Eventuell prøvetid. Om det er avtalt prøvetid, og hvor lang den er.
• Ferie og feriepenger. Rett til ferie og feriepenger, og reglene for hvordan ferien fastsettes.
• Oppsigelsesfrister. Fristene som gjelder begge veier.
• Lønn ved oppstart, tillegg og andre godtgjørelser. Hva du tjener, og hva som kommer i tillegg.
• Arbeidstid. Lengden på den daglige og ukentlige arbeidstiden, og pauser.

I tillegg skal avtalen blant annet vise til eventuelle tariffavtaler som gjelder, og opplyse om enkelte andre forhold. Noen av punktene, for eksempel ferie, oppsigelsesfrister og enkelte arbeidstidsregler, kan oppgis ved å vise til loven eller en tariffavtale i stedet for å gjengi alt i avtaleteksten.

Reglene om hva avtalen skal inneholde, ble utvidet fra 1. juli 2024. Har du en eldre avtale, kan du be arbeidsgiver om å oppdatere den med de nye punktene.

De punktene du bør lese ekstra nøye

Listen over er hva som skal være der. Men noen punkter er verdt å stoppe ekstra ved, fordi det er der uenighet og misforståelser oftest oppstår.

Lønn: hvordan er den egentlig definert?

Se nøye på hvordan lønnen er beskrevet. Er det en fast årslønn, en timelønn, eller en månedslønn? Hva er inkludert, og hva kommer i tillegg? Står det noe om overtid, kvelds- og helgetillegg, eller bonus?

Den vanligste fellen er en lønn som høres grei ut muntlig, men som er vagt formulert i avtalen. «Konkurransedyktig lønn» er ikke et tall. Sørg for at det som ble lovet i intervjuet, faktisk står svart på hvitt. Skal du forhandle, gjør det før du signerer, ikke etter. Hvordan du går frem, finner du i guiden om lønnsforhandling.

Arbeidstid: hva er den faktiske stillingsprosenten?

Sjekk den daglige og ukentlige arbeidstiden, og hva slags ordning som gjelder. Er det 100 prosent, eller en deltidsstilling? Er det fast dagtid, turnus eller skift? Hvis du har en deltidsstilling, men i praksis blir bedt om å jobbe mer, har du noen rettigheter knyttet til det, men utgangspunktet er det som står i avtalen.

Prøvetid: hvor lang, og hva betyr den?

Prøvetid kan avtales for inntil seks måneder. Ved midlertidig ansettelse kan prøvetiden ikke være lengre enn halvparten av ansettelsens varighet. Det viktigste å vite er at oppsigelsesfristen i prøvetiden er kortere: den gjensidige fristen er 14 dager hvis ikke annet er skriftlig avtalt eller fastsatt i tariffavtale. Det gjelder begge veier.

Prøvetid er normalt, og det er ikke noe å bli skremt av. Men vit at den er der, og vit hvor lenge den varer.

Oppsigelsesfrist: les tallet, ikke gjett

Oppsigelsesfristen avgjør hvor raskt du kan avslutte forholdet, og hvor raskt arbeidsgiver kan. Lovens hovedregel er én måned hvis ikke annet er avtalt, men avtalen din eller en tariffavtale kan ha en lengre frist. Noter deg tallet nå, så slipper du å lete etter det den dagen du faktisk skal slutte. Hele fremgangsmåten for å si opp ryddig finner du i guiden om oppsigelse.

Stilling og oppgaver: stemmer det med det du søkte på?

Les beskrivelsen av arbeidet eller stillingstittelen. Stemmer den med det du faktisk skal gjøre? En vag eller altfor vid beskrivelse kan brukes til å pålegge deg oppgaver du ikke regnet med. Det betyr ikke at du må krangle om hvert ord, men det er greit å vite hva du sier ja til.

Når du skal signere

Når du har lest gjennom og forstår punktene over, er det ett spørsmål igjen: er det noe som mangler eller er uklart?

Mangler et av minimumspunktene fra § 14-6, be om at det føres inn. Står det noe du ikke skjønner, spør. En seriøs arbeidsgiver forventer at du leser avtalen og har spørsmål. Det er ingen grunn til å skynde seg å signere samme dag du får tilbudet, med mindre du selv vil. Be om litt tid til å lese hvis du trenger det.

Når du signerer, behold din egen kopi av den signerte avtalen. Skulle det senere oppstå uenighet om hva som ble avtalt, er det dokumentet ditt utgangspunkt.

Hvis arbeidsgiver vil endre avtalen senere

En arbeidsavtale er ikke hugget i stein, men den kan heller ikke endres fritt av arbeidsgiver alene. Vesentlige endringer, for eksempel i lønn, stilling eller arbeidssted, skal avtales skriftlig på samme måte som den opprinnelige avtalen. Arbeidsgiver har en viss styringsrett over hvordan arbeidet organiseres, men den har grenser.

Opplever du at avtalen din endres ensidig på en måte du er uenig i, ikke bare godta det stilltiende. Ta det opp, og sjekk Arbeidstilsynet eller snakk med tillitsvalgt eller fagforeningen før du går videre.

Kort oppsummert

Du har alltid rett på en skriftlig arbeidsavtale, og arbeidsgiver har plikt til å lage utkastet. Loven setter en minimumsliste over hva den skal inneholde, fra lønn og arbeidstid til prøvetid og oppsigelsesfrist. Les den listen før du signerer, og les lønn, arbeidstid, prøvetid og oppsigelsesfrist ekstra nøye. Mangler noe, eller er noe uklart, spør før du skriver under. Det tar noen minutter, og det gjør hele arbeidsforholdet tryggere.

Vet du hva du ser etter i en kontrakt, er du bedre rustet neste gang et tilbud kommer. Se ledige stillinger fra hele Norge og finn jobben du vil signere for.