Feriepenger: slik regner du ut hvor mye du får
Slik regner du ut feriepengene dine. Satsene 10,2 og 12 prosent, feriepengegrunnlaget, ekstra for deg over 60, utbetaling i juni og skatt forklart enkelt.
Feriepenger er ikke en bonus arbeidsgiver gir deg. Det er lønn du allerede har tjent, satt til side så du har penger å leve av når du tar ferie og ikke får vanlig lønn. Derfor regnes de ut fra det du tjente i fjor, ikke av det du tjener nå. Det er den ene tingen folk oftest misforstår.
Denne guiden viser deg hvordan du regner ut feriepengene dine selv, med konkrete eksempler. Du finner også en kalkulator lenger ned på siden der du bare fyller inn grunnlaget og satsen, så regner den ut beløpet for deg.
Dette er generell informasjon, ikke juridisk rådgivning. De bindende reglene står i ferieloven, og din egen arbeidsavtale eller tariffavtale kan gi deg mer enn loven. Sjekk dem hvis noe er uklart.
Hva feriepenger faktisk er
Når du har ferie, får du som hovedregel ikke vanlig lønn for de dagene. Feriepengene er det du lever av i stedet. De er opptjent året før, og utbetales typisk når ferien nærmer seg.
Det betyr to ting. Det første året i en ny jobb har du lite eller ingen feriepenger, fordi du ikke tjente noe hos den arbeidsgiveren året før. Det andre: selv om du slutter, har du krav på feriepengene du har tjent opp, fordi de allerede er dine.
De to satsene: 10,2 og 12 prosent
Hvor mye du får, avhenger av prosentsatsen. Det finnes i praksis to nivåer.
10,2 prosent er minimum etter ferieloven. Den gjelder hvis du har ferie etter loven, altså fire uker og én dag (25 virkedager).
12 prosent er det vanlige hvis du har fem ukers ferie. De fleste får ikke fem uker fra loven, men gjennom tariffavtale eller arbeidsavtale. Da følger som regel den høyere feriepengesatsen med.
Bruk 10,2 prosent hvis du har ferie etter loven, og 12 prosent hvis du har fem ukers ferie gjennom tariff- eller arbeidsavtale. Er du usikker på hva som gjelder deg, står satsen i arbeidsavtalen din eller på lønnsslippen.
Tallet er ikke tilfeldig: den ekstra prosenten dekker den femte ferieuken. Har du fem uker fri, trenger du mer penger å leve av enn den som har fire.
Hvilken sats gjelder for deg? Det står i arbeidsavtalen eller tariffavtalen din, ikke i loven. Er du usikker, sjekk avtalen eller spør lønnsavdelingen. Ikke gjett.
Feriepengegrunnlaget: tallet alt henger på
Satsen er bare halve regnestykket. Den andre halvdelen er feriepengegrunnlaget, altså summen prosenten regnes av.
Feriepengegrunnlaget er arbeidsvederlaget ditt fra opptjeningsåret, det vil si året før ferieåret. Det er lønn og annen godtgjørelse for arbeid som ble utbetalt det året. Bonus og provisjon teller med når de henger sammen med din egen innsats.
Noe teller derimot ikke med:
- Fjorårets feriepenger (de er allerede feriepenger, ikke ny lønn).
- Refusjon av reiseutgifter, kost og losji.
- Utbytte eller andel av overskudd.
Derfor er feriepengegrunnlaget vanligvis litt lavere enn total årslønn. Du finner tallet på lønns- og trekkoppgaven du får ved årsskiftet, eller på siste lønnsslipp i desember. Det er det tallet du skal bruke, ikke et omtrentlig anslag på årslønnen.
Slik regner du ut feriepengene dine
Formelen er enkel:
Feriepenger = (feriepengegrunnlag × sats) / 100
Eksempel 1: Vanlig årslønn, 10,2 prosent
Si at feriepengegrunnlaget ditt fra i fjor var 500 000 kroner, og du har ferie etter loven (10,2 prosent).
(500 000 × 10,2) / 100 = 51 000 kroner
Det er det du får utbetalt i feriepenger.
Eksempel 2: Samme lønn, 12 prosent
Har du fem ukers ferie og 12 prosent gjennom avtale, blir det samme grunnlaget:
(500 000 × 12) / 100 = 60 000 kroner
Forskjellen på de to satsene er her 9 000 kroner. Det er verdt å vite hvilken sats du faktisk har.
Hvis du startet midt i året
Jobbet du bare en del av opptjeningsåret, er grunnlaget tilsvarende lavere, fordi det bygger på det du faktisk fikk utbetalt. Tjente du 200 000 kroner i fjor fordi du startet i august, blir feriepengene 20 400 kroner med 10,2 prosent. Mindre grunnlag gir mindre feriepenger, helt mekanisk.
Vil du slippe regnestykket, bruk kalkulatoren over: fyll inn grunnlaget og velg sats, så får du beløpet med en gang.
Ekstra feriepenger fra året du fyller 60
Fra og med året du fyller 60, har du rett til en ekstra ferieuke og 2,3 prosentpoeng ekstra i feriepenger. Det betyr at den lovbestemte satsen din blir minimum 12,5 prosent (10,2 + 2,3). Har du allerede fem ukers ferie med 12 prosent gjennom avtale, blir satsen tilsvarende høyere.
Det er én viktig begrensning: den ekstra delen gjelder bare for den delen av feriepengegrunnlaget som er opptil seks ganger folketrygdens grunnbeløp (6G). Tjener du mer enn det, gir ikke lønnen over 6G ekstra feriepenger for tilleggsuken. Grunnbeløpet justeres hvert år, så sjekk gjeldende sats hvis du skal regne nøyaktig.
Når får du pengene, og hva med skatten?
To spørsmål dukker opp hvert år. La oss ta dem hver for seg.
Utbetaling
Hovedregelen i ferieloven er at feriepengene skal utbetales siste vanlige lønningsdag før ferien. I praksis gjør de fleste arbeidsgivere det enklere: de betaler ut alle feriepengene i én bestemt måned, ofte juni, og holder samtidig tilbake vanlig lønn for ferieukene du skal ta. Det er derfor «junilønnen» ofte ser annerledes ut enn ellers.
Skatt
Mange tror feriepenger er skattefrie. Det stemmer ikke. Feriepenger er skattepliktig inntekt, akkurat som vanlig lønn.
Grunnen til at det vanligvis ikke trekkes skatt når feriepengene utbetales, er at skattekortet ditt er justert. Det trekkes litt mer skatt av de vanlige lønningene resten av året, slik at selve feriepengene kan utbetales uten trekk. Skatten er altså betalt, bare på et annet tidspunkt.
Det finnes ett unntak du bør kjenne til: får du feriepengene utbetalt samme år som du tjente dem, for eksempel i et sluttoppgjør når du bytter jobb, blir det trukket skatt av dem. Da er ikke skattekortet justert for utbetalingen, så trekket kommer med en gang.
Feriepenger når du slutter
Slutter du i jobben, har du krav på feriepengene du har tjent opp, både fra i fjor og hittil i år. De skal utbetales, vanligvis på siste lønningsdag eller som del av sluttoppgjøret.
Som nevnt blir disse normalt skattet, fordi de utbetales i opptjeningsåret. Beløpet er ment å dekke lønnen du mister når du senere tar ferie hos en ny arbeidsgiver, der du ennå ikke har rukket å tjene opp feriepenger.
Skal du bytte jobb og forhandle om betingelser, er det greit å ha dette klart. Se også guiden om lønnsforhandling for hvordan du tar opp lønn og vilkår, og lønn i din første jobb hvis du er tidlig i karrieren.
Hvis noe ikke stemmer
Får du ikke feriepenger du mener du har krav på, eller virker grunnlaget feil, start med å sammenligne lønnsslippene dine mot arbeidsavtalen. Stemmer det fortsatt ikke, ta det opp med arbeidsgiver eller tillitsvalgt. De bindende reglene står i ferieloven, og Arbeidstilsynet har mer informasjon om dine rettigheter. Din egen avtale kan gi deg mer enn loven, men aldri mindre.
Kort oppsummert
Feriepenger er utsatt lønn fra i fjor, ikke en ekstra gave. Du regner dem ut ved å gange feriepengegrunnlaget med satsen din, 10,2 prosent etter loven eller vanligvis 12 prosent med fem ukers ferie. Grunnlaget står på lønnsoppgaven, satsen står i avtalen din. Er du over 60, kommer det 2,3 prosentpoeng på toppen, begrenset til 6G. Og pengene er skattepliktige, selv om trekket vanligvis er ordnet på forhånd.
Når du vet hva du har krav på, står du sterkere, både i jobben du har og i den neste. Skal du videre, se ledige stillinger og sjekk betingelsene før du takker ja.
Regn ut feriepengene dine
Skriv inn feriepengegrunnlaget (brutto lønn i fjor) og velg sats.
Veiledende beregning. Feriepengene er brutto, og faktisk utbetaling avhenger av avtale, tariff og skattetrekk. Over 60 år gjelder en øvre grense (6G) på tilleggssatsen. Sjekk din egen arbeidsavtale.
Ofte stilte spørsmål
- Hvor mye feriepenger får jeg?
- Du får 10,2 prosent av det du tjente i fjor hvis du følger ferieloven, eller vanligvis 12 prosent hvis du har fem ukers ferie via avtale. Tjente du 450 000 kroner i grunnlag, blir det 45 900 kroner med 10,2 prosent eller 54 000 kroner med 12 prosent.
- Hva er feriepengegrunnlaget?
- Det er summen av lønn og arbeidsvederlag du fikk utbetalt i opptjeningsåret, altså året før du tar ferien. Det inkluderer ikke fjorårets feriepenger, reiseutgifter eller utbytte, så tallet er litt lavere enn total årslønn. Du finner det på lønns- og trekkoppgaven.
- Når får jeg utbetalt feriepengene?
- Hovedregelen i ferieloven er siste vanlige lønningsdag før ferien. I praksis utbetaler de fleste arbeidsgivere alt i én bestemt måned, ofte juni, samtidig som de holder tilbake vanlig lønn for ferieukene.
- Er feriepenger skattefrie?
- Nei, feriepenger er skattepliktig inntekt. Men de utbetales vanligvis uten skattetrekk, fordi skattekortet ditt er justert slik at det trekkes litt mer skatt av de vanlige lønningene resten av året. Får du feriepengene utbetalt samme år som du tjente dem, for eksempel i et sluttoppgjør, blir det trukket skatt.
- Hva skjer med feriepengene hvis jeg slutter i jobben?
- Da skal opptjente feriepenger utbetales, vanligvis på siste lønningsdag eller i sluttoppgjøret. Disse blir det normalt trukket skatt av, fordi de utbetales i opptjeningsåret. Beløpet er ment å dekke lønn du mister når du tar ferie hos neste arbeidsgiver.
Les også
- Lønn og forhandling · 23. april 2026
Lønnsforhandling ved jobbytte, et manus du kan bruke
Konkrete formuleringer for å åpne, motargumentere og lande en lønn som speiler verdien din. Med tall fra norske tariffer og SSB.
Les guiden - Lønn og forhandling · 29. april 2026
Lønn i første jobb, hva er normalt i Norge
Statistikk og praktiske råd om lønn i første jobb etter studier i Norge, hva du kan forhandle, og hvordan du svarer på 'hva forventer du?'.
Les guiden - Jobbsøkestrategi · 28. juni 2026
Hvordan søke jobb, hele prosessen fra start til intervju
En komplett guide til hvordan du søker jobb i 2026. Kartlegging, CV, finne stillinger, søknad, oppfølging og intervju, steg for steg.
Les guiden