Åpen søknad: slik søker du jobb som ikke er utlyst

De fleste søker på jobber som allerede er lyst ut. Problemet er at alle andre gjør det samme. På en populær utlysning konkurrerer du mot hundre andre søknader, og de fleste er nokså like.

En åpen søknad snur dette. Du tar kontakt med en bedrift du vil jobbe i, før de har lyst ut noe, og foreslår selv hvordan du kan bidra. Da konkurrerer du mot få eller ingen. Denne guiden viser deg hva en åpen søknad er, hvorfor den virker, hvordan du finner rett person, og gir deg en mal du kan kopiere og tilpasse.

Dette er en jobbsøkestrategi, ikke en juridisk fremgangsmåte. Det finnes ingen regler for hvordan en åpen søknad skal se ut. Rådene under er det som erfaringsmessig fungerer.

Hva en åpen søknad er

En åpen søknad, også kalt uoppfordret søknad, er en søknad du sender uten at det finnes en utlyst stilling. Du skriver ikke fordi de spør, men fordi du vil jobbe der.

Det skiller den fra en vanlig søknad på ett avgjørende punkt. I en vanlig søknad svarer du på et behov bedriften allerede har beskrevet i utlysningen. I en åpen søknad finnes ingen utlysning, så du må selv definere behovet. Du forteller dem hvilket problem du kan løse, og hvorfor det er verdt å snakke med deg.

Det høres vanskeligere ut enn det er. Men det betyr at en åpen søknad ikke kan være generisk. Den må vise at du har tenkt på akkurat denne bedriften.

Hvorfor det virker: det skjulte arbeidsmarkedet

Det er lett å tro at alle ledige jobber blir lyst ut. Det stemmer ikke. En stor andel av ansettelsene i Norge skjer uten at stillingen er annonsert offentlig. Dette kalles ofte det skjulte arbeidsmarkedet.

Tall NAV viser til, antyder at rundt 42 prosent av bedriftene ikke utlyste stillingen sist de ansatte. Andre anslag er høyere, og noen peker mot at langt over halvparten av jobbene fylles uten utlysning. Tallene varierer mye, og ingen kjenner det eksakte nivået, men retningen er tydelig: en betydelig del av jobbene blir aldri en annonse du kan klikke på.

Hvorfor? Fordi ansettelser koster tid og penger. En leder som har en god kandidat i hånden, slipper å lyse ut, lese hundre søknader og kjøre flere intervjurunder. Mange stillinger fylles gjennom nettverk, interne kandidater, bemanningsbyråer eller nettopp folk som tok kontakt på eget initiativ.

Det er her den åpne søknaden får sin kraft. Lander den på rett bord i det øyeblikket et behov vokser frem, kan du være kandidaten lederen velger fremfor å lyse ut. Du kommer ikke for sent til en konkurranse, du kommer før den starter.

Slik finner du rett kontaktperson

En åpen søknad sendt til en felles postkasse som post@ havner ofte ingen steder. Skal den leses, må den treffe et menneske som kan gjøre noe med den. Det er her forarbeidet ligger.

Start med å velge bedriftene

Ikke spre deg tynt. Lag en kort liste med bedrifter du har en reell interesse for, der du kan se for deg å trives og bidra. Fem gjennomtenkte henvendelser er verdt mer enn femti like. Trenger du å finne aktuelle bedrifter, kan du bruke ledige stillinger som utgangspunkt, også de som ikke passer perfekt, for å kartlegge hvem som ansetter innenfor ditt felt.

Finn personen

Når du har bedriftene, finn en navngitt person å sende til:

• Leder for fagområdet ditt. Vil du jobbe med markedsføring, er markedssjefen ofte rett mottaker. Vedkommende kjenner behovet best.
• HR eller rekruttering i større bedrifter, der det finnes en egen avdeling for det.
• Daglig leder i mindre bedrifter, der det gjerne er én som tar de fleste avgjørelsene.

Bruk LinkedIn og bedriftens egen nettside til å finne navn og rolle. Søk på bedriftsnavnet på LinkedIn og se hvem som jobber der. Sjekk «om oss» eller «kontakt» på nettsiden. Har du noen i nettverket ditt som jobber der, er det den korteste veien inn.

Vurder en telefon først

En kort telefon før du sender, kan gjøre to ting på en gang: avklare om de ser et behov, og gi deg navnet du skal sende til. Be om å få snakke med den som har ansvar for rekruttering på ditt område, og spør om de ser behov for din kompetanse fremover. Noter navn og e-post. Er ikke telefon din greie, fungerer en godt målrettet e-post fint alene.

Slik skriver du den åpne søknaden

Strukturen ligner en vanlig søknad, men er kortere og må selv etablere hvorfor du skriver. Trenger du grunnoppskriften for en vanlig søknad først, finner du den i guiden om hvordan du skriver en jobbsøknad, og en utfyllingsklar struktur i søknadsbrev-malen.

For en åpen søknad gjelder fire ting spesielt:

• Si tidlig hvorfor du skriver. Mottakeren venter ikke på en søknad fra deg. Gjør det klart i de første setningene at dette er en åpen henvendelse, og hvorfor akkurat dem.
• Definer behovet selv. Siden ingen utlysning forteller hva de trenger, må du foreslå det. Knytt det du kan, til noe konkret ved bedriften: en retning de vokser i, et område som ser underbemannet ut, en oppgave du ser at de løser.
• Vær konkret om bidraget. Ikke «jeg er en ressurs», men «jeg har satt opp regnskapsrutiner for tre småbedrifter og kan gjøre tallene deres enklere å styre etter».
• Be om en samtale, ikke om en jobb. Du ber ikke om en stilling som ikke finnes. Du ber om en kort prat for å høre om det kan være aktuelt.

Har du lite erfaring å vise til, blir motivasjon og overførbare ferdigheter desto viktigere. Se egen guide om å søke jobb uten erfaring for hvordan du bygger en troverdig søknad uten lang CV.

Mal du kan kopiere

Bytt ut alt i klammeparentes. Hold det kort, helst en halv side.

Hei [navn],

Jeg tar kontakt fordi jeg lenge har fulgt [bedrift] og særlig [noe konkret: et produkt, en satsing, en verdi]. Dere har ikke en utlyst stilling jeg har sett, men jeg ville likevel høre om dere kan ha bruk for [din rolle / kompetanse].

Jeg jobber med [fagområde] og har blant annet [ett konkret resultat eller ansvar, gjerne med tall]. Da jeg leste at dere [noe de gjør eller skal gjøre], tenkte jeg at jeg kunne bidra med [konkret bidrag knyttet til det].

Kort om meg: [én til to setninger om bakgrunn og hva som driver deg]. CV-en ligger ved, så du ser resten.

Jeg vet at en åpen henvendelse kommer uten at dere har bedt om den. Men hvis det kan være aktuelt, tar jeg gjerne en kort prat om hvor jeg eventuelt kunne passe inn. Du når meg på [telefon] eller [e-post].

Med vennlig hilsen [navn]

To ting om malen. For det første: avsnittet om bedriften og bidraget er det viktigste, det er der du beviser at dette ikke er en masseutsendelse. Bruk mest tid der. For det andre: avslutningen ber om en samtale, ikke et ja. Det er lettere for en travel leder å si ja til en kaffe enn til en ansettelse.

Vanlige feil å unngå

• Den generiske åpne søknaden. Samme tekst til tjue bedrifter med navnet byttet ut. Den merkes, og den havner i søpla raskere enn en vanlig søknad, fordi ingen ba om den i utgangspunktet.
• Å sende til en felles postkasse. Uten en mottaker som eier behovet, blir den sjelden lest. Bruk tid på å finne personen.
• Å be om for mye. Du ber ikke om en jobb som ikke er lyst ut. Du ber om en samtale. Det er en mye lavere terskel å si ja til.
• For lang tekst. En åpen søknad som fyller en hel side, blir ikke lest. Vekk interesse, så kan resten komme i samtalen.
• Å gi opp etter ett forsøk. Hører du ingenting på en til to uker, er en kort og høflig påminnelse helt på sin plass. Folk er travle, ikke nødvendigvis uinteresserte.

Kort oppsummert

En åpen søknad er måten å nå frem på de jobbene som aldri blir lyst ut, og det er en stor andel av dem. Den virker fordi du kommer før konkurransen, ikke etter. Nøkkelen er å velge få bedrifter du faktisk vil jobbe i, finne rett person å sende til, og skrive kort og konkret om hvilket behov du kan løse. Du definerer selv hvorfor de bør snakke med deg.

Bruk åpne søknader ved siden av vanlige søknader, ikke i stedet for. Vil du ha en helhetlig plan for jobbsøkingen, se guiden om hvordan du søker jobb. Og når du har funnet bedriftene du vil ta kontakt med, se ledige stillinger for å kartlegge hvem som ansetter innenfor ditt felt.